Nå må norske selskaper utgi oversikt over aksjonærbasen innen tre dager.
Fra nå av skal det mye til for å nekte utenforstående innsyn i hvem som er aksjeeiere i et selskap.
1. februar 2025 trådte det nemlig i kraft en ny forskrift – Forskrift om innsyn i aksjeeierboken, aksjeeierregisteret og forvalterregistrerte aksjer – som presiser og utvider den allerede etablerte innsynsretten i aksjeierboken.
Enkelt sagt er aksjeeierboken oversikten over hvem som er aksjonærer i et selskap, og styret i selskapet plikter å holde en løpende oversikt over hvem som er aksjeeiere og hvilke aksjer (antall og nummer) vedkommende eier.
Innsynsretten følger allerede av aksjeloven § 4-6, hvor det heter at «Opplysninger i aksjeeierboken skal være tilgjengelige for enhver». Bestemmelsen er også hjemmelen for den nye forskriften som gir mer praktiske angivelser av hvordan innsynsretten skal praktiseres og forstås.
«Saklig grunn»
Som et utgangspunkt kan alle be om innsyn i aksjeeierboken eller aksjeeierregisteret, og kopi av opplysningene skal som hovedregel oversendes på e-post innen tre dager. Det skal ikke gis innsyn i personnummer og annen historisk informasjon, men det må oppgis hvem som er aksjeeier og hvordan eierskapet ligger an.
Aksjeeierboken må også utleveres slik aksjeeierboken fremsto på det tidspunktet kravet om innsyn ble mottatt av selskapet.
Et selskap kan kun nekte innsyn dersom det foreligger «saklig grunn». I forskriften forklares dette slik:
«I vurderingen av om det foreligger saklig grunn, kan det blant annet legges vekt på om det å etterkomme forespørselen vil innebære særlig ressursbruk hos selskapet, medføre særlige kostnader, kreve en særskilt lisens, eller innebære informasjonssikkerhetsrisiko.»
Sannsynligvis skal det svært mye til for at en nektelse kan stå seg. I en kjennelse fra Høyesterett – Rt. 1998 s. 106 – heter det:
«I henhold til aksjeloven § 3-8 femte ledd 1. punktum skal aksjeboken «holdes tilgjengelig for enhver.» Dette må innebære at ledelsen i aksjeselskapet ikke kan nekte å etterkomme en anmodning om innsyn i aksjonærregisteret ut fra en antagelse om at henvendelsen bygger på motiver man ikke sympatiserer med. Hvorvidt vedkommende som krever utskrift av aksjeboken har en egeninteresse i opplysningene eller om han innhenter dem på vegne av en annen, må være irrelevant all den tid informasjonen skal være tilgjengelig for alle.»
Høyesterett mente tolkningen i lagmannsretten var korrekt, og hovedregelen er altså at aksjeboken skal være tilgjengelig for alle uavhengig av motivene til den som søker innsyn.
Oppfordringen må derfor være at alle selskaper må være påpasselige med å ha en oppdatert aksjeeierbok som kan utgis på kort varsel. Et ferskt selskap bør derfor tidlig få på plass rutiner som sikrer at selskapet har en oppdatert aksjeeierbok.
Forvalterregistrerte aksjer
Den nye forskriften regulerer også innsyn i forvalterregistrerte aksjer. Dette er aksjer hvor en forvalter som en bank eller et finansforetak står oppført i aksjeeierregisteret i stedet for den faktiske eieren. Det antas om lag 25 prosent av aksjeverdiene på Oslo Børs er forvalterregistrerte, og forskriften angir at også de bakenforliggende eierne i forvalterregistrerte aksjer skal offentliggjøres.
I forbindelse med selskapets generalforsamling, har selskaper med forvalterregistrerte aksjer en ytterligere plikt til å offentliggjøre de reelle eierne, jf. forskriftens § 4-1 (2):
«Oversikten kan gjøres tilgjengelig ved at selskapet publiserer informasjon på sin nettside om hvordan oversikten kan bestilles. Oversikten skal dateres med dato for ferdigstillelse. Oversikten skal gjøres tilgjengelig for den som ber om det innen tre virkedager fra kravet fremsettes».
Innsyn i forvalterregistrerte aksjer kan koste penger, og i så fall kan selskapene kreve å få dekket sine kostnader. Dersom selskapet anslår at kostnadene vil overstige 30 000 kroner, skal selskapet opplyse om dette.
Sammenfattet
De nye reglene vil gjøre det langt enklere å få innsikt i hvem som faktisk eier aksjer når det er tale om såkalte forvalterregistrerte aksjer.
For unoterte selskaper vil det nye regelverket trolig også føre til flere innsynskrav enn før.
I dag oppdateres aksjonæroversikten i norske selskaper hovedsakelig gjennom aksjonærregisteroppgaven som har frist hvert år den 31. januar, og dermed er det ofte stor forsinkelse mellom den offentlige aksjonæroversikten til Skatteetaten – og det man kan se på eksempelvis Proff.no – og det som er den reelle eiersituasjonen i et selskap.
Les forskriften her: Forskrift om innsyn i aksjeeierboken, aksjeeierregisteret og forvalterregistrerte aksjer
Ta kontakt med oss om du trenger bistand til å diskutere løsninger knyttet til dette. SKRAIB har også samarbeidspartnere som tilbyr digitale løsninger for håndtering av aksjeeiere.
Jonas Tjersland: jt@skraib.no / 913 35 102
Magnus Grape Løvdal: mgl@skraib.no / 400 69 140